fbpx

Guro dro fra mann og barn for å drikke i fred

Guro Svendsen (38) befinner seg på Kildevangen behandlingssenter i Skreia, Oppland. Her jobber hun som frivillig med å hjelpe mennesker med et problematisk forhold til alkohol. Men hun har ikke alltid vært den som har hjulpet andre. «Hjelp! Jeg trenger hjelp», lød det da hun selv ringte Kildevangen 12. desember i fjor.

Foto: John T. Pedersen

Jula var rett rundt hjørnet, og de siste månedene hadde Guro holdt seg innendørs i leiligheten sin. Hun ville ikke være sammen med noen, ville ikke jobbe, og hun drakk i skjul.

– Jeg visste at jeg kom til å dø av alkoholen før eller siden. Å drikke fra morgen til kveld var ikke et liv jeg ønsket. Da var det nok, og jeg hadde valget mellom å drikke eller å dø, forteller hun.

Alkoholens makt

Guro forteller at alkoholproblemet startet tilbake i 2001. Faren hadde akkurat gått bort, og vinflaska ble en trøst. Hver kveld, etter at ungene hadde lagt seg, ble det to-tre-fire vinglass.

– Det ble bare mer og mer etter hvert som tida gikk. Den gangen følte jeg at jeg hadde full kontroll, ikke at jeg hadde et alkoholproblem. Men innerst inne lurte jeg bare meg selv, sier hun.

Dette pågikk i flere år. I starten var det få som la merke til at Guro var beruset. Hun ble god til å spille med og å skjule at hun drakk. Dessuten var hun i full jobb, og måtte håndtere hverdagen; kjøre sønnene på trening, lage middag, være kone og mor.

Foto: John T. Pedersen

– Dessuten drakk jeg meg ikke alltid full, men forble brisen. Sånn sett var det lett for meg å skjule at jeg hadde drukket om jeg møtte bekjente i kassakøen, for eksempel. Men uansett hvor normal hverdagen min så ut utenfra, åpnet jeg alltid vinflaska når kvelden kom, sier hun.

Høysesong

Salgstall fra Vinmonopolet viser at sommerferie betyr mer alkohol enn ellers, og mange opplever at det kan være vanskelig å slutte å drikke etter ferieslutt.

– Økt alkoholforbruk kan ha uheldige konsekvenser, både for de som drikker og de som står rundt. Hvert år har mange barn og unge ferier som er preget av voksnes alkoholbruk. Det kan være vanskelig å komme tilbake til hverdagen og kutte ned på alkoholen dersom man har hatt et høyt alkoholforbruk flere uker i strekk, sier Randi Hagen Eriksrud, generalsekretær i Av-og-til.

SOMMER OG ALKOHOL: – Økt forbruk om sommeren kan være starten på en negativ utvikling for noen, sier Randi Hagen Eriksen i Av-og-til. Foto: Av-og-til

Men avhengighetsproblemer oppstår ikke over natten.

– Det utvikles ofte gradvis over tid, og det tar lang tid før man selv innser at man har fått et usunt forhold til alkohol. Feriedrikkingen kan være begynnelsen på alkoholmisbruk, dersom man ikke klarer å nedjustere forbruket, sier Eriksrud.

I februar 2017 flyktet Guro til slutt fra familien til sin egen lille leilighet. Hun hadde skilt seg fra ektemannen. Alkoholen styrte livet hennes. Hun ville drikke i fred.

– På ett vis hadde jeg det bra der jeg satt, mutters alene. Jeg var tilfreds, samtidig som jeg kjente mye på skam og syntes det jeg gjorde mot familien min var fryktelig. Jeg skulle bare drikke ferdig, tenkte jeg.

Foto: John T. Pedersen

Bygger seg opp

Spesialsykepleier Bente Sommer jobber med rusavhengige ved Sykehuset i Vestfold og opplever at flere pasienter sliter i etterkant av sommerferien.

– Mange av oss drikker mer alkohol på sommeren enn ellers, og da er det ekstra vanskelig å komme tilbake til hverdagens rutiner med jobb, familie og andre plikter. De aller fleste mestrer dette, men for noen er dette tøft, sier hun.

SLITER I ETTERKANT: Spesialsykepleier Bente Sommer opplever et økt antall henvendelser fra de som sliter med alkohol i etterkant av sommerferien. Foto: Linselyst

Sommer understreker at alkoholavhengighet som oftest ikke oppstår i løpet av en tre ukers sommerferie.

– Dette er noe som har bygget seg opp over lengre tid. I tilfeller der noe spesielt har skjedd i løpet av sommeren, som et ekteskapsbrudd eller en familiekrise, kan det bli utløsende for en som allerede sliter med å begrense alkoholinntaket.

Helomvending

Guro fikk plass hos Kildevangen, som har 13 rom med seng og eget bad, samme kveld hun ringte.

– Under oppholdet måtte jeg kjenne på mange følelser. Følelser jeg ikke ante at eksisterte. Alkoholen hadde gjort meg nummen, så dette var veldig tøft for meg.

Etter bare noen uker, merket Guro at livet hennes snudde i riktig retning. Da barna kom på besøk, fikk hun høre at hun så mye bedre ut og at de savnet henne. I dag ser hun fram til hverdagen igjen, å dra på jobb om morgenen og å være en god mamma.

– Mitt beste råd til de som sliter, er å ta tak i problemene før det er for seint. Tør du å ringe etter hjelp, er mye gjort. Å utsette det gjør bare vondt verre. Selv om livet allerede føles tapt, er det absolutt mulig å få det bedre, sier hun.

Guro kjenner også på alkoholpresset om sommeren. Det er flere som drikker, og det er mer synlig, synes hun.

– Men nå har jeg bestemt meg og følger et program. For en alkoholiker spiller årstid ingen rolle. Drikke gjør en uansett.

– Smi mens jernet er varmt

Ifølge daglig leder Roger Granberg, er de fleste klientene på Kildevangen i rundt seks uker.

– De fleste må leve med problemene livet ut, men på Kildevangen kan de få hjelp til selvhjelp. Alle hjelper hverandre, og det er nettopp dette mange anser som den største gevinsten av å være her. Alkoholproblemene blir ikke bedre av seg selv, og det blir tøffere for hver dag som går. Det lønner seg å smi mens jernet er varmt, for da er man motivert til å få det bedre.

Roger Granberg, daglig leder av Kildevangen behandlingssenter.
Foto: Privat

Granberg forteller at alkoholisme rammer hvem som helst, uavhengig av kjønn, yrke, sosial status eller inntekt. Mannen i gata kan slite med alkohol helt uten at det synes.

– Vi har omtrent 130 klienter i løpet av året. De investerer for å få tilbake helse, jobb, familie og trivsel. Omtrent 90 prosent av klientene er her på grunn av alkohol, sier han.

Granberg legger til at den første sommerferien uten alkohol ofte kan være utfordrende.

– Det er fordi det har vært en vane eller en tradisjon at når sommeren kommer, skal man kunne kose seg med litt vin. Da må man bryte mønstre.

Stort samfunnsproblem

Kjell M. Håkonsen er psykolog og har spesialkompetanse i behandling av ruslidelser. Han forteller at alkohol og andre rusmidler har mange fellestrekk.

Psykolog Kjell M. Håkonsen. Foto: Privat

– Avhengighet av rusmidler fanger mange mennesker inn i en verden med fornedrelse og lidelse. Alkohol er fortsatt det rusmiddelet som skaper de største samfunnsmessige problemene, både målt i antall innleggelser på sykehus, kriminalitet og dødsfall. I tillegg skaper alkoholmisbruk lidelse hos mange individer og deres familier og barn.

Men problemene som knytter seg til narkotiske stoffer øker, og det siste er at nye, ofte ressurssterke, grupper trekkes inn i miljøer der bruk av narkotiske stoffer er akseptert, ifølge Håkonsen.

Tegn på avhengighet

Psykolog Kjell M. Håkonsen. Foto: Privat

Alle rusmidler er avhengighetsskapende. Men mennesker er i ulik grad mottakelig for ruseffektene, og psykologiske, sosiale og biologiske forhold gjør at vi i ulik grad er utsatt for å bli avhengige av rusmidler.

– Avhengighet defineres som et fenomen sammensatt av tankemessige, atferdsmessige og fysiologiske forhold der en bestemt atferd, bruk av rusmidler, får en høyere prioritet enn annen atferd som tidligere var av stor verdi, sier Håkonsen.

For å bruke begrepet avhengighet, må tre eller flere av følgende kriterier være til stede:

  • Lyst eller trang til å innta et rusmiddel, som for eksempel alkohol.
  • Problemer med å kontrollere inntak, både innledning, avslutning og mengde.
  • Fysiologisk abstinens når bruken opphører, som viser seg ved karakteristiske abstinensssymptomer.
  • Toleranseutvikling slik at økt mengde er nødvendig for å oppnå samme effekt.
  • Økende likegyldighet overfor andre interesser og mer og mer bruk av tid.
  • Atferden opprettholdes til tross for åpenbare tegn på skadelige konsekvenser, og at den avhengige er – eller forventes å være – klar om skadens omfang og natur.

Alkohol er det stoffet som er den vanligste kilden til alvorlige vansker, både av fysisk, psykisk og sosial art, ifølge Håkonsen.

– Personer som misbruker rusmidler vil prioritere rusen framfor andre aktiviteter, som å være sammen med barn og familie. For mange familier der en av foreldrene misbruker rusmidler, fører barna ofte en håpløs kamp for at far eller mor skal prioritere annerledes.

For barn er det ikke typen rusmiddel, mengden eller omfanget som er det avgjørende. Det viktigste problemet, og den virkelig store utfordringen, er at misbruket påvirker samhandlingsmønstrene i familien på en måte som er svært skadelig for barns utvikling, der tryggheten og stabiliteten forsvinner, mener han.