Av: Malin Bratvold Amsrud

30.6.2024

Medavhengighet

I dagens blogg ser vi nærmere på fenomenet medavhengighet: Hva er det, hvordan påvirker medavhengighet den det gjelder og hva kan man gjøre for å komme ut av det?

Å ville hjelpe den man er glad i, er en helt naturlig og sunn reaksjon. Likevel, når det kommer til rusavhengighet, kan det bli utmattende å skulle prøve å hjelpe til – nettopp fordi den avhengige ofte ikke ønsker hjelp. Dette kan føre til overdreven omsorg: gang på gang forsøker man å hjelpe, blir avvist igjen og igjen, og kan til slutt bli besatt av å skulle klare å hjelpe.

Bilde: Det er frustrerende og utmattende å prøve å hjelpe noen som ikke ønsker hjelp.

Sannheten er at de pårørende til en som er avhengig av rus kan få problemer som ligner den rusavhengiges problemer. Det er ikke bare den rusavhengige som forsøker å skjule rusproblemet og tilpasse livet etter rusproblemet – også de pårørende kan «adoptere» en slik oppførsel. Det sunne instinktet man hadde om å prøve å hjelpe kan på et tidspunkt bli selvdestruktivt, og det er vanlig at pårørende også blir fysisk og psykisk syke som en konsekvens av den rusavhengiges rusproblemer. Det er på dette stadiet, når omsorgen går utover den pårørendes helse, at man kaller det overdreven omsorg og medavhengighet. Det er viktig å påpeke at ikke alle pårørende utvikler medavhengighet – men det er typisk at en som lever med en rusavhengig utvikler medavhengighet. Likevel kan noen være bedre rustet til å tåle påkjenningene enn andre. Det er også visse grep man selv kan ta som kan redusere sjansen for å utvikle medavhengighet: det er viktig at man snakker om problemene med noen man kan stole på, og at man legger vekk tanken om at man skal klare å løse alle flokene på egenhånd.

En sykdomsliknende tilstand

Det finnes ulike definisjoner av medavhengighet, og mens avhengighet er klassifisert av WHO som en alvorlig sykdom, er medavhengighet ofte skjult av andre sykdommer. Den svenske terapauten Tommy Hellsten’s definisjon er verdt å nevne, da den innebærer at også medavhengighet er en sykdomstilstand. I følge Hellsten er medavhengighet en sykdom eller sykdomsliknende tilstand som blir skapt som reaksjon på et «sterkt fenomen» man ikke klarer å bearbeide og forene med egen personlighet. I stedet for å bearbeide fenomenet ender man opp med å tilpasse seg det. Sterke fenomener kan blant annet være å oppleve vold hjemme, fattigdom, sykdom og rus.

Hva kan man gjøre?

Å være pårørende til noen som er rusavhengig kan være utrolig utfordrende på flere måter. Heldigvis finnes det mye man kan gjøre mye selv for å komme seg ut av medavhengighet, eller å hvertfall unngå at medavhengigheten blir skadelig. For det første er det viktig å minne seg selv på at man ikke kan få et annet voksent menneske til å slutte å gjøre noe, hvis de ikke vil selv. For det andre er det viktig å tenke på a, når det gjelder rusavhengighet, vil de færreste slutte før konsekvensene er store nok – dette skyldes blant annet det komplekse samspillet mellom psykisk og fysisk avhengighet. Derfor er det heller ingen god idé at den pårørende skjuler misbruket ovenfor andre.
Selvhjelpsgrupper som Al-anon (al-anon.no) er tilgjengelige for medavhengige, og de tilbyr støtte. På Kildevangen behandlingssenter inkluderes pårørende i behandlingsarbeidet, noe som viser at det er mulig å ta tak i medavhengighet og jobbe mot bedre helse for alle involverte parter.

Kilde: Medavhengighet – overdrevet omsorg kan bli skadelig – NHI.no
Illustrasjon: Freepik.com