Av: Malin Bratvold Amsrud
I dagens innlegg ser vi litt nærmere på betydningen av å bruke passende begreper for å betegne det å fri seg fra alkoholisme, og argumentere for at det er en vktig forskjell mellom det å slutte med alkohol, og det å avstå fra alkohol:
Alkoholavhengighet og alkoholisme kjennetegnes gjerne ved gjentatte forsøk på å «slutte». Men å få bukt med alkoholavhengighet handler selvfølgelig om mer enn å bare slutte. For hva betyr det egentlig «å slutte» med alkohol? At man bestemmer seg for å legge bort avhengigheten, som om ingenting er skjedd? Slutte på fredag, for så å begynne igjen på mandag, eller å holde oppe et år, for så å begynne igjen, og fortsette i flere år, før man eventuelt slutter igjen?
De fleste alkoholavhengige som har prøvd å «bare slutte», har nok opplevd at det sjelden er så enkelt som å bare bestemme seg, eller å kaste alle flasker med alkohol i søpla: gjerne holder man opp en stund, før man begynner igjen. Avholdenhet er derfor kanskje et bedre ord, som innebærer at jo, man avstår fra alkohol, men heller enn å beskrive en stopp, kan begrepet avholdenhet brukes til å beskrive en prosess. Det ligger en viktig distinksjon her, som handler om hvordan man tenker om alkoholavhengighet og tilfriskning.
Hvorfor, spør du? Det kan sies at en del av grunnen til at det er viktig hvordan man betegner noe, og hvordan man tenker om noe, er at det gjerne også påvirker hvordan vi handler. Sier vi at vi skal slutte med noe, ligger det gjerne i det at A) det er mulig å bare slutte og B) man tar ikke med i beregningen at det å slutte med alkohol, eller rettere sagt fri seg fra avhengighet, er gjort på en dag, eller i løpet av en helg.
Gjerne kommer man til denne innrømmelsen selv, når man har slitt lenge og vel. Likevel, mange kan gå flere år i troen på at de bare kan slutte, med det resultatet at de da også begynner på igjen. Å begynne (på igjen) kan ses som en naturlig bakside av mynten kalt «å slutte». Likevel, det er selvfølgelig viktig å påpeke at det å ha tilbakefall er en naturlig del av behandling for alkoholisme, og skal ikke i seg selv ses som et nederlag. Det som er viktig, er likevel det å ha et støtteapparat rundt seg, og gjerne også hjelp fra for eksempel et behandlingssted for alkoholisme, der man ikke trenger å ta tak i problemene alene. Alkoholisme er en sammensatt sykdom og A) det hjelper sjelden å bare slutte, og B) å avstå fra alkohol innebærer gjerne en prosess: en prosess man gjerne trenger hjelp og støtte igjennom.
