Av: Malin Bratvold Amsrud
Vi blir stadig fortalt at å «drikke ansvarlig» er bra. Man skal drikke i moderasjon. Som alkoholiker tenker man gjerne at dette representerer en helt annen måte å drikke på, og at man kan begynne å drikke slik etter at man har vært tørrlagt en stund. For dette er jo noe helt annet ikke sant? Man kan jo bare justere måten man drikker på- så går alt helt fint. mange har denne tankegangen når de forsøker å slutte å drikke på egenhånd, hvor mange tar den med inn i behandling også.
Problemet er her at, og man holder på denne tanken vil ikke en behandling nødvendigvis bli vellykket, og man vil mest sannsynlig ikke klare å drikke igjen på en moderert måte. for en alkoholiker er selv ett glass for mye, og på et eller annet tidspunkt vil sirkelen av avhengighet starte på igjen, kanskje ikke med en eneste gang, det kan gå bra lenge… Men på sikt er et tilbakefall nær uunngåelig. alkoholikeren er maktesløs overfor alkohol selv et uskyldig glass er da for mye.
En annen ting er at gjennom alkohol søker man lykken utenfra, og den som søker i uken utenfra vil mest sannsynligvis bli skuffet. igjen og igjen fordi denne typen lykke er flyktig.. det er bare bare en kort stund før den forsvinner. og det er aldri en ende på hvor mye man trenger. først er ett glass nok, deretter ønsker og trenger man mer for samme effekt. det blir aldri nok- og til slutt leter man ikke engang etter lykke, bare en måte å sette seg selv fri fra den pinen man befinner seg i ved abstinens. i det lange løp får man mindre selvmotivasjon, mindre tro på seg selv og at man selv kan finne løsninger på sine problemer. dette kommer av måten man føler man skuffer seg selv på, og at man vender seg til at man må ha lettelse her og nå med en eneste gang. det blir en løgn over en annen, og til slutt vet ikke engang hvordan man egentlig skal føle. før man vet ordet av det har man brukt store mengder tid på dette.
