Flukten fra seg selv

Et blogginnlegg om rus og vonde følelser.

Av: Malin Bratvold Amsrud

23.3.2026

Redd for å møte livet, redd for å møte seg selv. Frykt for ikke å være bra nok. En enorm innsats legges ned for å gjøre seg selv «likandes» for andre. Ja – for andre, men ikke for seg selv. En rusmisbruker eller en alkoholiker liker nemlig sjelden seg selv. Det som derimot oppleves som svært viktig, er at alle andre synes at man er ålreit.

Angst for å møte andre. Denne angsten oppstår ofte når man er langt inne i avhengighet, og kanskje var den der allerede fra før. På samme tid føles kanskje andres mening mindre viktig, når man sitter der alene, ruset… Eller?

Angst for angst og angst for depresjon, angst for alt og ikke noe. Etter hvert får angsten og depresjonen fotfeste og blir den nye normalen. Da kommer gjerne angsten for å skulle bli bedre, angsten for hva som venter etter avhengigheten. For hva er det som venter, egentlig? Alle de utfordringene man kan møte, også i et rusfritt liv? 

Det er jo gjerne en grunn til at man begynner å drikke for mye eller for ofte, eller starter med narkotiske stoffer. Ofte er det flere grunner – listen er gjerne like lang og omfattende som et barns ønskeliste til jul.

Fungerer rusen kun som et lite plaster – over et veldig dypt kutt? (Illustrasjonen er generert ved hjelp av Microsoft Copilot)

Forknyttethet og løssluppenhet. Forknyttet når man er edru – det er jo ikke bra? Litt mer løssluppen etter et par drinker – det er visst ikke bra det heller.

Det som starter som en flukt fra seg selv, fra andre, fra problemer og fra hverdagen, ender sjelden der man har tenkt. Ofte er tanken kortsiktig: Smerten skal dempes og ubehag skal unngås. Konsekvensene vies langt mindre tid og oppmerksomhet.

Det som starter med litt «partydop», kan fort utvikle seg til rusmisbruk. Det som starter med en drink etter jobb, kan fort bli til alkoholavhengighet. En ekstra smertestillende for å roe ned kan fort bli til misbruk av narkotika og piller. Avhengighet kommer ikke av seg selv, den kommer som et resultat av at man bruker rusen som et lite plaster for å dekke over det vonde og vanskelige i livet.