Historien om en alkoholiker

Av: Malin Bratvold Amsrud

27.1.2025

Johan våkner brått av at noen banker på døren. Han ser på klokka på telefonen og ser at den allerede er 10. 10! Han tar en kikk ned på armbåndsuret, og innser at klokka har blitt stilt en time frem. Men det hadde han ikke fått med seg. Det er mye Johan ikke får med seg om dagen.

Ringeklokka kimer igjen og Johan drar på seg dongeribuksa som ligger slengt på gulvet. T-skjorten er allerede på, for den har han sovet med. Han rusler ut i gangen, hodet og kroppen verker. Han åpner døra, og der står kameraten klar med tennisutstyret på. Kompisen tar en kikk på Johan og ler. «Skal vi ta det en annen dag?», spør han lattermildt. «Neida, neida, jeg er klar snart jeg», svarer Johan. «Må bare få rasket med meg tennisutstyret og dratt en kam gjennom håret». Johan klistrer på seg et anstrengt smil i et forsøk på å late som om at han også synes situasjonen er litt komisk. For her står han, 50 år gammel og dataingeniør med lederansvar: i en krøllete t-skjorte og med store deler av gårsdagen visket vekk fra minnet. Joda, det ER jo litt komisk, tenker han. Hadde det bare ikke vært for at han hadde drukket litt for mye og ofte i det siste. Hadde det bare ikke vært for at han hadde våknet litt for mange ganger med blackout og hangover. Hadde det bare ikke vært for at han hadde luktet alkohol litt for mange ganger på jobb det siste året. Da hadde det sikkert vært komisk.

Johan er ikke lengre enn gladgutt: alkoholen tok over livet hans etter skilsmissen fra kona. (Illustrasjonen er hentet fra Freepik.com og er AI-generert).

Johan har alltid vært det man kaller en «gladgutt», glad i en fest, og glad i å være sosial. Ikke noe galt med det, har han tenkt. Men da skilsmissen fra kona i fjor år var et faktum, var det noe som endret seg i han. Han ble rastløs, fikk ikke sove om nettene og hadde i en periode ukentlige angstanfall. Dette var følelser han ikke visste hvordan han skulle håndtere. Visstnok kunne Johan håndtere komplekse oppgaver på jobb og var vant til faglige utfordringer. Men, dette var noe annet. Dette gjorde vondt på en annen måte enn han hadde kjent på tidligere. Smerten satt som en klump i magen, og vokste seg av og til oppover i halsen. Han ble energiløs og aktiviteter han tidligere hadde satt pris på, som tennis, ble ikke like lystbetont lenger. Derfor hadde Johan begynt å drikke litt om kveldene etter jobb. Det startet med et glass vin et par dager i uken, deretter ble glassene til flasker, flere dager i uken. Han ble også med på alt av fester i jobbsammenheng og ellers. Drikkingen og festingen la en midlertidig demper på de vonde følelsene og ensomheten han kjente på. Men problemet var at nå følte han seg aldri glad lenger. Han følte seg egentlig ikke trist heller. Han følte seg lammet, som om følelsene var blitt flatet ut.

Johan hadde begynt å skjønne at han hadde et problem med drikking. Han måtte drikke mer for å få samme effekt, fikk abstinenser når han ikke drakk og hadde begynt å kurere hangoveren på morgenen med en «tynn en». Han drakk ikke noe de morgenene han skulle på jobb. Han var da vel ikke alkoholiker heller?

Dette var historien om hvordan den fiktive karakteren Johan utviklet alkoholavhengighet etter en vanskelig livshendelse. Likevel finnes det mange som Johan i det virkelige liv – en slik historie er på ingen måte unik.

Mennesker fra alle samfunnslag og i alle livssituasjoner kan bli rammet av avhengighet og alkoholisme. Alle har likevel noe til felles: en form for sårbarhet. For Johan kom sårbarheten frem etter skilsmissen fra kona. For det var nettopp alkoholiker han hadde blitt, selv om han bare tok en «tynn en» for å reparere de dagene han ikke skulle på jobb.

Med ønsker om en god uke fra Kildevangen behandlingssenter.