Av: Malin Bratvold Amsrud
7.8.2024
Medavhengighet
Mer om et viktig tema
For et par uker siden skrev Kildevangen behandlingssenter om medavhengighet: hva som kjennetegner medavhengighet, hvordan medavhengighet påvirker den det gjelder, samt hva man kan gjøre for å komme seg ut av medavhengighet.
Temaet medavhengighet har fått ufortjent lite oppmerksomhet i forhold til avhengighet, og det finnes generelt mindre lesestoff om dette temaet. På Kildevangen behandlingssenter mener man derfor at det er viktig å fortsette å skrive om denne tematikken, og dedikerer også denne helgens blogg til temaet.
Ond spiral
Tidligere skrev Kildevangen behandlingssenter om at mange pårørende til alkoholikere eller rusmisbrukere utvikler medavhengighet. En medavhengig vil gjerne prøve å hjelpe den avhengige, uten at dette lykkes. Den medavhengige havner i en ond spiral av å prøve og feile, gang på gang. Det er vanskelig å skulle prøve å hjelpe en rusavhengig person som ikke ønsker hjelp. Det som er ment som hjelp kan også bli malplassert – for eksempel gjennom å skjule rusproblemet og å legge til rette for at den avhengige kan ruse seg. Dette hjelper ikke nødvendigvis den avhengige på lang sikt.
Bilde: Å være medavhengig kan oppleves som å være fanget i en tornado. Når den pårørendes omsorg blir overdreven eller malplassert, og går utover helsen, kaller man det medavhengighet.
Den medavhengige blir ofte tvangmessig opptatt av å hjelpe, og får dermed lite overskudd og energi til overs til seg selv. For en medavhengig er det ofte en uklar avstand mellom en selv og andre, og man kan ofte føle det den avhengige føler. Er den avhengige glad – er den medavhengige glad. Er den avhengige deprimert, er gjerne den medavhengige også nedstemt. Gjør den avhengige feil, kan den medavhengige også føle seg ansvarlig for dette. Den rusavhengige tar ofte alt fokus i den medavhengiges liv -og den medavhengige kan som resultat føle seg tom innvendig. Den psykiske og fysiske belastningen kan med tiden føre til at den medavhengige selv kan utvikle alvorlige problemer, slik som rusavhengighet eller spiseforstyrrelser. Mange medavhengige tar for mye ansvar, og får for lite, eller ingenting tilbake.
Risikofaktorer og veien videre
Det finnes ulike risikofaktorer som kan i bidra til utvikling av medavhengighet. Blant disse er å ikke kunne føle seg trygg, å ikke føle seg sett, uforutsigbarhet, få «voksen-ansvar» som ung, å måtte hemmeligholde det som skjer hjemme. Selv om man ikke definerer medavhengighet som en diagnose, er det gjennom en undersøkelse funnet visse forekomster av fysiske symptomer i forbindelse med medavhengighet, slik som muskel – og skjelettsymptomer, betydelig hodepine, svimmelhet og magesmerter.
Det kan være vanskelig å komme seg ut av medavhengighet, men samtidig er det veldig viktig. En medavhengig som er fastlåst i et repetitivt og skadelig mønster, selv etter at den rusavhengige er frisk, vil kunne oppleve betydeliger negative konsekvenser. Å ta fatt på veien ut av medavhengighet kan føre til at man kan begynne å kjenne på livet og lykken igjen.