Av: Malin Bratvold Amsrud

15.3.2024

Fordommer og skam – god medisin mot avhengighet?

Mennesker som sliter med alkoholisme, befinner seg ofte i en kamp med overveldende følelser av skyld og skam. Mens disse følelsene kan være drivkrefter for endring, kan skamfølelsen også ha motsatt virkning. I denne bloggen fra Kildevangen Behandlingssenter vil vi se nærmere på hvorfor det er bedre å møte en alkoholavhengig person med forståelse og medfølelse, heller enn fordommer.

Fordommer og skam

Skyld og skam er vanlige emosjonelle utfordringer for personer som sliter med alkoholavhengighet.

Skyld oppstår vanligvis fra spesifikke handlinger eller adferd, mens skam er en mer utbredt følelse av uverdighet – at man ikke duger, og at den man er, og det man gjør, er noe å skamme seg over. Stigmaet alkoholisme har i vårt samfunn, kan gjøre det tøft å bli gjenkjent som en «alkoholiker», eller å snakke åpent ut om sine alkoholproblemer.

Mange med alkoholproblemer kan oppleve å bli utstøtt, sett på som mindreverdig, og oppleve ubehagelige kommentarer og blikk. Man møtes gjerne med fordommer. Dette kan igjen bidra til en lavere selvfølelse. En god selvfølelse være et viktig verktøy når man skal kjempe seg ut av en alkoholavhengighet: en dårlig selvfølelse kan gjøre det vanskelig søke hjelp og behandling for alkoholisme.

Illustrasjon: Alkoholisme er stigmatisert i samfunnet, noe som gjør at mange alkoholikere møtes med fordommer. Disse fordommene kan komme til uttrykk i form av negative kommentarer, blikk og forskjellsbehandling, som igjen kan føre til skamfølelse.

Medfølelse og kommunikasjon

Medfølelse anerkjenner menneskeligheten hos de som sliter med alkoholisme, og å møte noen med medfølelse er å møte noen med empati og forståelse. En medfølende tilnærming skiller personen fra avhengigheten deres. Skam fører ofte til hemmelighold, noe som hindrer åpen kommunikasjon om utfordringene ved avhengighet. Et trygt rom for åpen dialog kan støtte mennesker til å dele sine utfordringer uten frykt for å bli dømt. Kommunikasjon er en viktig del av bedringsprosessen, og et miljø uten skam legger til rette for ærlige samtaler. Å møte mennesker med medfølelse heller enn fordommer, kan bidra til at personen opplever tilhørighet heller enn skam.

Illustrasjon: Medfølelse er ofte mer effektivt enn fordommer, i kampen mot alkoholavhengighet.

Skam og fordommer– dårlig medisin mot alkoholavhengighet

Å møte alkoholikere med fordommer kan gjøre at den som sliter med avhengighet opplever skam og isolasjon. Selv om skam kan være en drivkraft for endring, kan det også virke mot sin hensikt. Når man har en dårlig selvfølelse, kan det være ekstra vanskelig å be om hjelp. Om man ikke føler at man er verdt noe, hvorfor skal man da forsøke å få det bedre? Mennesker som sliter med alkoholisme, har gjerne også lav selvfølelse i utgangspunktet.

Kildevangen Behandlingssenter konkluderer med at skam er et lite effektivt tiltak på veien mot edruskap. I stedet for å møte alkoholavhengige med fordommer, kan et medfølende perspektiv som anerkjenner menneskeligheten til de som sliter med avhengighet, bedre støtte en person i kampen mot avhengighet, og bidra til at den alkoholavhengige føler tilhørighet heller enn utenforskap og skam.