Av: Malin Bratvold Amsrud
Alkohol er det vanligste rusmidlet i Norge, tenk bare på fredagspilsen, bursdagsfeiringer, jul, nyttår, sammenkomster med venner og familie, middager ute på restaurant: for mange er dette naturlige muligheter for å drikke alkohol. Vi nordmenn «drikker i godt lag», heter det gjerne. «Man må jo kose seg litt», er et annet mantra.
Alkohol er også et lovlig rusmiddel, samtidig som det er et rusmidler med store negative konsekvenser for folkehelsen. Myndighetene har en rekke tiltak for å redusere det totale forbruket i Norge, blant annet gjennom lave promillegrenser og høye alkoholavgifter.
Alkoholproblemer er en kilde til en lang rekke sosiale og helsemessige konsekvenser. Sosiale konsekvenser relatert til alkohol er blant annet nedsatt produktivitet og arbeidsledighet. Helsemessige konsekvenser og skader inkluderer kreft, trafikkskader, vold og leversykdommer. Noen helsemessige konsekvenser er hundre prosent forårsaket av alkohol, mens i andre tilfeller er alkohol en av flere faktorer.
Totalskonsumet i samfunnet står i direkte samsvar med negative konsekvenser for folkehelsen, et mål for myndighetene er dermed å begrense det totale konsumet, og ikke bare sette inn store tiltak mot de (færre) som drikker store mengder alkohol jevnlig.
Tiltakene satt inn av myndighetene er ikke nok for å begrense en alkoholikers drikking- i slike tilfeller kreves spesialisert behandling, og da gjerne hos et behandlingssenter for alkoholisme og rusmisbruk. Avhengighet av alkohol er en del av folkehelseproblemet relatert til alkohol, men alkoholisme er også klassifisert som en lidelse, og bør behandles deretter.
(Kilde:nhi.no)
